Der det før handlet om spilling med store pengetap, ser man nå en tendens til at spilling også kan handle om å miste et liv. Antall henvendelser til Spilleavhengighet Norge har vært stabile etter at spilleautomatene ble forbudt. Dette endret seg i fjor, da antall henvendelser doblet seg fra 119 til 232, ifølge Aftenposten. 

 

16 timer til dagen

 

En del av av grunnen til økningen kan være at 21-åringen Magnus Østland 1. november stod fram med spilleproblemet sitt på NRK Dagsrevyen. Han fortalte at han kunne bruke 16 timer om dagen på spilling, og at han derfor ikke fikk tid til særlig mye annet, verken venner, familie, skole eller fritidsaktiviteter. Dette førte han inn i dyp depresjon og han slet med selvmordstanker.

 

- Jeg hadde selvmordstanker nesten hver eneste dag. Til slutt sto valget mellom å drepe meg selv eller å slutte å spille.

 

Først og fremst foreldre som tar kontakt

 

Det var tydelig at mange kunne relatere til det han sa. Spilleavhengighet Norge får vanligvis 10-20 henvendelser i måneden. Etter at Magnus stod fram på NRK fikk de over 90 henvendelser den neste måneden. Det var først og fremst foreldre som tok kontakt.

 

-  De fleste kom fra bekymrede foreldre. Sannsynligvis er de uttrykk for at disse spillene er  et stort problem. Jeg antar at henvendelsene til oss bare er toppen av et isfjell, uttaler Lill-Tove Bergmo som er leder i Spilleavhengighet Norge.

       

Fellestrekket blant de som henvender seg er at foreldrene ikke vet hvor de skal få hjelp.

 

- Etter å ha gått hele runden med helsesøster, Nav, barnevern og kanskje familievernkontor, tar noen kontakt med oss, sier Bergmo.

 

Hysteri?

 

En del mener at slik spilling ikke er noe stort samfunnsproblem, og at de som tar det opp svartmaler og er overdrevent negative. Kristine Bårdsen i Ungdomsteamet til Spilleavhengighet Norge svarer slik på denne kritikken.

 

- Spill som «Call of Duty», «World of Warcraft» og nettpoker har blitt svært populært blant ungdom, og erstattes fort med venner og sosiale sammenkomster. Jeg leser daglige artikler og kommentarer fra folk som ler av slik problematikk, de mener det ikke er et problem, og skjønner ikke alt oppstyret. Vær så snill og sett deg ned og les på nett, det står en god del om den såkalte «spillegalskapen» som har tatt litt over i det siste, sier Bårdsen.

 

Dataspill som “World of Warcraft” gjør at stadig flere ungdommer får store psykiske problemer. De internettbaserte rollespillene har vist seg å være svært avhengighetsskapende. Klinikksjef på barne og ungdomsspykiatrisk avdeling på Nordlandssykehuset, Per Willy Antonsen, sier til NRK at har sett alvorlige tilfeller som følge av det.

 

Økning psykiske problemer

 

Per Willy Antonsen forteller at det noen ganger har gått så langt at ungdommer har blitt tvangsinnlagt av dataspill som “War of Warcraft” og lignende. Han mener spill som dette er svært avhengighetsskapende, og at stadig flere ungdommer utvikler psykiske problemer som følge av dette.

 

- Intens spilling, søvnmangel og dårlig ernæring kan fort utvikle seg til en krisesituasjon. Vi ser at ungdommer får problemer med å skille mellom virkeligheten og rollefiguren i spillet, sier han.

 

“Light-versjon” av livet

 

Seminarholder i Ungdom & Medier, Christian Thorbjørnsen tror problemet er økende blant en del ungdommer.

 

- At det er et problem er det ingen tvil om. Ei heller at det nok kommer til å bli et enda større problem i tiden som kommer. Når det kommer til Norge, så er det klart at en her kan spille lenge uten at det "går ut over" andre enn en selv. Vi er et rikt land med gode velferdsordninger og en høy levestandard. Med obligatorisk skole og "sikret plass" på for eksempel videregående skole, vil en uansett kunne ha mulighet til å bruke masse tid foran skjermen og fortsatt være forsørget og tilsynelatende sysselsatt. For de gamerene jeg har snakket med og observert, så er det ingen tvil om at spillingen har gått utover både skolearbeid, tid med venner, "frisk luft", egen hygiene og andre viktige ting.

 

Thorbjørnsen ser også mange positive sider med å spille. Problemet er at for noen tar det helt kontroll over livet.

 

- Spill i seg selv er fantastisk spennende. Det er krevende, lærerikt, utviklende, morsomt, underholdene. Problemet oppstår slik jeg ser det når mengden går over styr. Det er når mengden kommer ut av kontroll og antall ganger dagene bare "forsvinner" fremfor skjermen at det begynner å ta grep om livet. Grepet spillingen får om en er forståelig og noe en lett kan kjenne på selv dersom en investerer noe tid i spennende spill og har en grunnleggende interesse for det. Dette kan fort resultere i “light-versjoner” av det virkelige livet. Tiden forsvinner og en har det kjekt.