Bruk av ulike datatjenester er med på å endre hjernen, hevder professor Susan Greenfield. Illustrasjonsfoto: davidbiase@sxc.hu

- De sosiale mediene endrer unges hjerner

- Når barn og unge bruker stadig mer tid på å kommunisere gjennom nettsamfunn, får det konsekvenser for hva slags mennesker de blir, sier anerkjent britisk hjerneforsker.

Professor og baronesse Susan Greenfield ved Oxford University i Storbritannia foreleste i forrige uke for hjerneforskere ved Universitetet i Oslo.

– Min bekymring er at mer tid foran en pc og mindre tid i direkte kontakt med andre mennesker, vil føre til at barn og unges hjerne utvikler seg annerledes enn det våre hjerner gjorde. Noen tror jeg hevder at de nye mediene ødelegger barns hjerner. Det har jeg aldri sagt, sier Greenfield til Aftenposten. Greenfield, som er en anerkjent hjerneforsker, har skapt debatt i hjemlandet etter at hun gikk ut med sin bekymring.

Input gir output
Greenfield argumenterer med at vi vet at hjernen påvirkes av ytre faktorer, og at ulike deler av hjernen styrer ulike egenskaper, ferdigheter og følelser.
– For meg er det åpenbart at når barn og unge bruker stadig mer tid på å kommunisere gjennom nettsamfunn som Facebook, Twitter og Bebo, og har sin viktigste læringskilde i ulike nettspill i tillegg til skolen, så betyr det noe for hva de lærer og hvilke ferdigheter de utvikler. Det får konsekvenser for hva slags mennesker de blir, sier Greenfield.

Barn og unge i USA bruker i snitt 7 timer og 38 minutter daglig på underholdende medier. 40 prosent av denne tiden bruker de foran en pc. Det viser en undersøkelse nylig foretatt av Kaiser Family Foundation blant unge mellom 8 og 18 år.

Miste sosialisering
Professoren mener at ved bruk av sosiale medier er tidsperspektiv og refleksjon nærmest fraværende. Hva du ser er hva du får, og virkeligheten er her og nå. Faren ved dette er at barn ikke utvikler evnen til innsikt og fortolkning, til å se sammenhenger eller forstå en kontekst.
– Unge brukere av disse nettsamfunnene blir mer selvopptatte, og kan miste sentrale deler av sosialiseringen som direkte menneskelig kontakt gir. Det å møte mennesker ansikt til ansikt, bygge personlige relasjoner uten cyberspace som en beskyttende avstandsfaktor, er avgjørende for utvikling av evne til sosial kontakt eller sosial intelligens, om du vil, sier Greenfield. Hun stiller også spørsmål ved hvordan barn skal lære seg empati gjennom disse mediene.

Greenfiled forteller at foreldre og lærere bekrefter hennes påstander om at sosiale medier gjør noe med barn og unges væremåte.
–De forteller at mange unge mangler evnen til å kommunisere med andre mennesker, og de mangler evnen til å konsentrere seg når de ikke har en PC-skjerm foran seg.

Lærer ikke om konsekvenser
En sentral del av professorens bekymring dreier seg om dataspillenes verden der det ikke finnes konsekvenser. Dersom barnet ikke lykkes i et spill, er det bare å starte på nytt eller finne et annet spill. Folk skytes ned og blodet renner, men likevel er de like tøffe og aktive. Karakterer som dør, er like levende igjen i neste spill.

– Vi hadde nylig et forferdelig eksempel på hvordan disse opplevelsene av virkeligheten kan påvirke barns handlinger, og få store konsekvenser. To 11-årige jenter banket opp to jevngamle, og forsto ikke hvorfor de ikke bare reiste seg igjen. De evnet ikke å se forskjellen på det fiktive livet på nett og det virkelige livet. De forsto ikke at i virkelighetens verden løper ikke alvorlig skadede videre. De døde blir ikke levende. De unge får et forvrengt virkelighetsbilde.

Greenfield påpeker at historien er ekstrem, men at den illustrerer hvor galt det kan gå, og viktigheten av en diskusjon rundt dette.

Verdier for fremtiden
Professoren understreker at hun ikke er imot hverken utvikling, pc-er eller sosiale medier.
– Mitt poeng er at vi bør vite hva dette betyr for fremtidens samfunn og hvilke verdier vi ønsker. Før barn starter sine sosiale liv på Internett, må de lære hvordan ekte relasjoner mellom mennesker kan etableres, avslutter Greenfield.

Les mer i Aftenposten


Vår mening

- Naturlig at den kristne tro får god dekning i NRK


- Gudstjenesten er et av de viktigste kulturelle uttrykk i Norge, og samler årlig mer enn Tippeligaen gjør, sa redaksjonssjef Henning Olstad i NRK, da livssynsformidling i NRK var tema i Kringkastingsrådet. Jarle Haugland i Familie & Medier oppfordrer til mer tydelig formidling av kristen tro.

Les mer

Din mening

Hører du på morgenandakten?
Ja, hver dag, det er en god og viktig start på dagen
26%
Av og til, det kommer an på hvem som holder den
23%
Når det passer seg slik
28%
Nei
23%

Hva skjer?